onsdag 6. juni 2018

Blåste bort

Blåste bort...

   Mandag 4. Juni blåste jeg bort i nordmarka. Anledningen til en snartur bydde seg, og jeg tok den sjansen jeg fikk. Det var mye vind, men ut skulle jeg. Denne gangen til et vann jeg ikke har fisket i med kajakk, men jeg var her som guttunge sammen med bestefar.

   Det er juni, og for mange så er det ferie som står for tur. For min del skal jeg til vestlandet i en uke ganske snart, og da blir det ingen kajakktur mens jeg er "over there". Når jeg da fikk et lite vindu mandag kveld, så grep jeg sjansen! Denne gangen var planen samme vann som sist, men på grunn av kraftig vind endret planen seg, og jeg valgte et mindre vann. Her hadde jeg ikke fisket fra kajakk tidligere og det finnes ingen logg (som jeg er kjent med) over dette vannet. Dette er et av få vann, tror jeg, som er kultivert på denne siden av nordmarka. Det tas opp mye småabbor med ruser og settes ut ørret i god størrelse.

   
Vanskelig å ha god følelse i senen i slik vind
   Tiden ble brukt en del til å padle men jeg måtte prøve å fiske litt når jeg først var ute. Jeg fant en dypere del av vannet som jeg driftet over og kastet inn på det litt grunnere. Det resulterte i absolutt ingen napp, men jeg kunne se noen fine "bananer" på ekkoloddet. Antakeligvis større ørret. Det var en del struktur her, og det gjør dette vannet spennende. Spørsmålet er om det er mat, og nok mat til abboren. Finnes det abbor godt over kiloen her? Tiden vil vise.

   
Roligere parti med litt ly for vinden fra nord
   Jeg padlet rundt for å logge over steder jeg syns var spennende men for å få til litt mer fiske bestemte jeg meg for å padle mot land i ly for vinden. Her hadde jeg et napp på første kastet, men den datt av. Den var ikke mer enn 200 gram, så ingen skrytefisk. Jeg kastet og kastet, helt bort til der jeg satte ut kajakken, men det ble ingen flere napp denne kvelden. Jeg kommer tilbake på en roligere dag og satser på fiskebilder!

   På tur hjem så jeg noe kjent parkert langs veien. Det var den andre bilen til husstanden. Fruen var ute å gikk tur til Lamannshaugen, og da tenkte jeg at det var en fin avslutning på dagen. "Jeg jogger etter" var det jeg sa på telefonen, lite kjent med terrenget på vei til denne toppen. Det var ikke mange hundremeterne som skulle til før jeg hadde harehjerte og blodsmak i munn. Her kommer noen fine bilder for å avslutte en fin og vindfull mandagskveld.

Utsikt over Randsfjorden

Utsikt over Randsfjorden og Jevnaker

Nyforlovet i vakker solnedgang

- Anders

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar